I dagens utgave av gratisavisen Byavisen ser vi den første negative politiske annonsen jeg kan komme på å ha sett i Norge.

Og ja jeg ser at annonsøren er fagforbundet, og ikke AP men jeg er sikker på at dersom noen i AP hadde tatt en telefon så hadde de fått stoppet dette, de fikk jo tross alt dispensasjon for for sekretæren til ordføreren når halve Trondheim hadde med sine barn på jobben.

Ikke bare er dette en ekkel måte å drive valgkamp på, annonsen er i beste fall meget unøyaktig om ikke løgnaktig.

På toppen av dette så har Arbeiderpartiet sendt et brev til Trondheims pensjonister uten å vaske listen mot de som har reservert seg mot adressert reklame i Brønnøysundregisteret. Dette er en liste levert av Posten, og man må bevist velge en uvasket liste.  På toppen av alt dette er den eneste politiske reklamen som så langt er sluppet i postkasser merket med “uadressert reklame, nei takk” er nettopp brosjyrer om “trygghet og fellesskap for alle” med en stor rose logo.

Så når man ikke respekterer velgernes ønsker om hvordan de vil motta reklame og bruker negative annonser er en ikke hva jeg betegner som en respektfull valgkamp.  Om de har tonet ned taktikken så tørr jeg ikke tenke på hvordan valgkampen til Stortinget blir om to år.

Mitt bruksmønster er forskjellig fra gjennomsnittet som er definert på prisoversikten til post og teletilsynet, men legger man dette bruksmønsteret til grunn så vil en gjennomsnittlig mobiltelefonbruker posisjoneres flere ganger i timen.  Forskning fra MIT viser også at disse data kan brukes til å kartlegge mine relasjoner og avdekke hvem som har størst innflytelse på mitt liv.

Jeg vil også minne om at Netcom i sin høringsuttalelse skrev:

Vi vil at våre kunders integritet også for fremtiden skal beskyttes, og de må kunne stole på og oppleve at deres rett til privatliv opprettholdes. Som stor telekomtilbyder vil vi i verste fall kunne oppleve at allmennhetens tillit til denne form for kommunikasjon vil komme til å undergraves, noe som deretter kan komme til å hemme videreutvikling av både teknologi og nye tjenester. Det må da også være en overordnet samfunnsinteresse å ikke motvirke effektiv kommunikasjon.

Jeg kan ikke se lovligheten i denne lagringen og ber derfor at min teleoperatør ikke lagrer disse opplysningene og eventuelt prøver loven rettslig på vegne av meg som kunde.

Med vennlig hilsen

Siden tiden går og ingen vinner er offentliggjort så sender jeg først et spørsmål på Twitter

Overraskende nok så får jeg ikke noe svar.

I går kom jeg til å tenke på denne konkurransen igjen, ikke sprør meg hvorfor men noe føltes litt fishy med den. så jeg sendte denne mailen:

Hvem vant: http://twitter.com/HumacNorge/status/5209264696070145
Og hvorfor blir spørsmål på twitter om hvem som var vinneren ubesvart?
Finn ut av dette, før jeg blogger klagen jeg sender til forbrukerombudet for brudd på markedsføringsloven.

Og får følgende svar:

Hei Stian!

Vinneren er trukket og har blitt kontaktet.
Vi kan ikke se å ha noen spørsmål fra deg på Twitter om hvem som vant konkurransen, men jeg ser at du har sendt et spørsmål der du spurte når konkurransen ble avsluttet som du ikke har fått svar på og dette beklager jeg.

Vennlig hilsen

Jeg svarer, litt mer oppgitt:

Hvor og når ble dette gjort offentlig?

Og med avsluttet menes at premien er trukket vinneren er kontaktet og
offentliggjort. Jeg er rimelig sikker på at det er både dårlig pr å
ikke gjøre det og at det bryter mot markedsføringsloven å ikke opplyse
om at en konkurranse er avsluttet, og derfor er definisjonen
konkurranse.

Jeg kan ikke finne at dere har konkludert denne konkurransen på
twitter, facebook eller på deres hjemmesider.

Jeg kan bare derfor konkludere med at dette ikke var en konkurranse,
og er det ikke en konkurranse så er det villedende markedsføring.

Jeg gjentar:

- Hvem vant konkurransen?
- Når ble den avsluttet?
- Når ble den trukket?
- Hvor ble dette gjort offentlig?

Om dere har klare svar som kan dokumenteres på alt det overstående så
skal jeg holde fred og anse at dere har gjort alt riktig, men er noe
av dette mangelfullt så vil jeg blogge det og klage dere inn til
forbrukerombudet for villendene markedsføring.

Og jeg får svar:

Hei!
Jeg beklager om du ikke har fått med deg at konkurransen er avsluttet.
Vinneren ble trukket tidlig denne uken, og en offentliggjøring vil bli sendt ut i dag eller mandag.
Konkurransen varte frem til lørdag 20. November kl. 15.00, noe som fremgår klart av vår Facebookside.
Trekning har blitt utsatt på grunn av dårlig tilgjengelighet på iPhone fra NetCom.

Ønsker deg lykke til med bloggingen din, og håper du har en fortsatt god dag.

Kort tid etter publiserer humac følgende på twitter:

Så jeg svarer litt små irritert, men det er hardt å holde seg seriøs nå:

Dere mener før lunch nå på fredag?

Det er ekstra morsomt at vinneren ikke er kvalifisert til å vinne etter deres egne regler.

“- Førjulssalg! Lør 20.nov. hos Humac Vika. Spar opptil 1600kr!
Retweet,følg oss og konkurrér om en iPhone 4! http://hum.ac/YrwP “

På twitter kan man sende DM til alle som følger en, men ikke den andre veien, så her har ikke vinneren fulgt konkurransereglene.

Et siste spørsmål, hvorfor ble ikke denne utsatte trekningen publisert, eller at man publiserte vinner og sender premien når den er tilgjengelig igjen i markedet?

Når jeg også sjekker med Netcom så har de hatt relativt godt med telefoner utover i desember. Så hvorfor løy dere akkurat om dette?

Dette er stryk i sosiale media av dere.

Jeg deltok forøvrig i konkurransen fordi den ga rimelige høye ods, det er en uvane jeg har å regne ut hvor store ods man har for å vinne. Jeg har forøvrig datasettet fra den 20 november på alle retweets og alle som fulgte dere da, vinneren dere takk i dag er ikke på min liste over deltagere som kvalifiserer til begge deler dersom det er neste unnskyldning.

Ha en fin dag

Fortjent får jeg vel svar,

Nei, jeg mener mandag. Som i mandag 3. Januar, 4 dager siden. Starten av denne uken altså.
Vi har ikke hatt nok enheter, dette er ikke en løgn, men du får lage din egen mening ut fra din egen fantasi som det passer deg.
Ha en fortsatt fin dag.

Men fortsatt er det en del ubesvarte spørsmål så jeg sender:

Så hvorfor er vinneren dere har trukket ut, ikke kvalifisert og var
heller ikke det den 20 november?

Hvorfor var dere ikke åpne om utsatt trekning?

Og hvorfor har dere ventet 5 dager med å annonsere vinneren?

Nå kommer de virkelige gullkornene og direkte feilaktig informasjon om man leser den første eposten fra de “Vinneren er trukket og har blitt kontaktet.” nå har de plutselig ikke kontaktet noen vinner. Og siden man har en konkurranse på sosiale media er man rimelig naiv om man ikke regner med at ALLE har noe med det å gjøre.

Ikke at du har noe med det å gjøre, men:
Det ble sendt ut tre meldinger, du har tydelig tatt for deg den ene.
Vi har detaljert statistikk over hvem som videresendte, fulgte oss på dette tidspunktet, samt klokkeslett.
Vi har ikke informert om utsatt trekning, jeg har ikke direkte involvering i vår twitterkanal eller denne konkurransen, så jeg kan ikke svare deg konkret på hvorfor det ikke er sendt ut melding.
Vi har ikke fått kontakt med vinneren på e-post eller twitter.
Vinneren er enda ikke annonsert, som jeg sa vil vinneren bli annonsert senere i dag eller mandag.

Jeg har ikke mer å tilføye denne saken, og videre henvendelser vedrørende dette vil ikke bli besvart.
Ha en fortsatt fin dag og en god helg.

Sånn for ordens skyld så har jeg hentet ut både RT og den nye formen fra retweets via twitters søke API, det samme gjorde jeg med følger listen til twitter. (ja jeg er en geek)

Jeg er oppriktig glad for at noen har vunnet en iphone nå og at det ikke var 100% juks, men det er fortsatt noen problemer så jeg sender:

Når jeg sjekker twitterfeed;

HumacNorge Humac Norge (
http://twitter.com/HumacNorge/status/23308594426421248 )

@tommyholsen Hei! Du ble på mandag trukket som vinner av vår
iPhone-konkurranse, men vi får ikke sendt DM. Har du en mail vi kan nå
deg på?

Denne personen finnes ikke på listen jeg hentet ut 15.30 på lørdag 20 nov.

Hvilke tre meldinger er sendt ut? Hvor er referansene til de? De
finnes ikke på twitter, facebook eller på hjemmesidene deres, hvor er
de?
Mvh

Om de ikke kan svare på epost, kanskje dere kan svare på det i sosiale media? Tro meg de skal få svare for seg og dokumentere dette ovenfor forbrukerombudet! Jeg regner med at dere mente 3 twitter meldinger som kunne re-tweetes, men jeg er ikke sikker på det. Alle de tre meldingene er som sagt med i mitt datagrunnlag som forøvrig også tar også med gammeldags RT

Det store spørsmålet er, skal man bruke 15 000 på en mac hos en leverandør som ikke klarer å gjennomføre en åpen og ærlig konkurranse på sosiale media?

Litt desperate nå? I tillegg er den full av faktafeil, er det ingen grenser hvor lagt Arbeiderpartiet er villige til å gå for å missinformere om Datalagringsdirektivet?

I tillegg har Arbeids- og velferdsdirektoratet, når det foreligger rimelig grunn til mistanke om trygdemisbruk, en utvidet fullmakt etter folketrygdlovens § 21-4 a til å innhente nødvendige opplysninger fra ytterligere kilder. Denne fullmakten har Arbeids- og velferdsdirektoratet delegert til NAV Innkreving og kontroll som jobber særskilt med å avdekke trygdemisbruk.

Direktoratet har ikke fått noe informasjon som tyder på at noen enheter i NAV har hentet inn ulovlige typer av informasjon eller hentet inn informasjon med ulovlige midler. NAV Kontroll opplyser at enheten har benyttet hjemmelen for å innhente hvem som eier abonnement på telefon/bredbånd når det foreligger rimelig grunn til mistanke om trygdemisbruk. I 2010 er denne hjemmelen benyttet i ca 15 tilfeller. NAV Kontroll har ikke innhentet trafikkdata.

Det Det samme ble tatt opp i stortingets spørretime den 1 desember av Trine Skei Grande Hvor ministeren blant annet svarer:

Nav kan ikke «fritt kreve opplysninger om trygdedes telefon- eller internettbruk», slik det heter i spørsmålet. Det har heller ikke vært praksis.

Dette har man ansett å ha hjemmel til, men bare i saker hvor det er rimelig mistanke om trygdemisbruk, og det er bare de særskilte kontrollenhetene i Nav som kan be om slike opplysninger. Kontrollenhetene består av personer med lang erfaring eller spesielle kvalifikasjoner for arbeid med misbrukssaker.

Når man tar det i betraktning er det litt merkelig når jeg finner følgende i en avvikmelding sendt til datatilsynet:

Beskrivelse av avvik:
Vi har i dag avdekket følgende brudd på personopplysningsloven § 8. NAV Forvaltning Sogndal har innhentet og behandlet opplysninger om trafikkdata (mobilbruk) i forbindelse med kontroll av om vilkårene for om en ytelse er oppfylt. Det meldes om at dette ikke er systematisk praksis. Informasjon om trafikkdata faller utenfor rammen denne/disse enhetene har hjemmel til å innhente.

Datatilsynet bekrefter også i sitt svar:

Datatilsynet mener dog at den behandlingsansvarlige i saken har hjemmelgrunnlag for innhenting og behandling av trafikkdata da det kontor som har innhentet opplysningene er en del av direktoratet. At den behandlingsansvarlige internt har fordelt denne fullmakten til NAV Innkreving og kontroll er noe den behandlingsansvarlige selv kan avgjøre. Tilsynet bemerker likevel at tilgang til personopplysninger skal være ut i fra tjenestelige behov. Tilsynet anmoder virksomheten om å vurdere videre hvordan dette praktisk skal gjennomføres.

Her er dokumentene i sin helhet
Brev om Avik fra Nav Og Svar fra Datatilsynet

NRK brennpunkt dekket dette dataprogrammet i en tidlig fase. I sin dokumentar fulgte etterforskerne ved en slik aksjon over flere dager og man beskrev hvordan teknikken fungerte.

Programvaren fungerer i den utstrekning at man har en database med forhåndsvurdert materiale. Filene har man indeksert og det er laget ett slags fingeravtrykk av bildet, den gangen var det CRC32 de brukte. Jeg vil anta at man nå også analyserer bildene og lager et eller annet fingeravtrykk siden verktøyene og datakraft har blitt langt bedre de siste årene, og en kjapp behandling i feks photoshop endrer man crc32 verdien. Men poenget er at programmet finner ut om det deles kjent barneporno etter kjente søkeord i åpne fildelingsnettverk.

Man kan da ved en indeksering lett fastslå hvilket bilde det er, hvilket type overgrep det er snakk om i alle bilder/filmer de finner. Det gjør det enkelt å sikre bevis. Man kan i straffeloven kreve sikring av slike data, Enda enklere er det å få behandlet en søknad om “Begjæring om fritak fra tilbyders lovpålagte taushetsplikt” hos Post og Teletilsynet, du kan lese mer om dette her. På siden finner du flere skjema som fakses inn til Post og Teletilsynet og de behandles som oftest samme eller neste dag (bekreftes lett i postjournalen(se saksnummer siden de skjermer avsender-mottaker)) så hvor vanskelig skal det være å lage en rutine som fletter informasjon inn med ipadressen og hva dette gjelder for å så skrive det ut – underskrive det og fakse det samme dag til post og teletilsynet? Og hvor vanskelig er det å ha et politisamarbeid over europeiske landegrenser som utveksler en tabell med ipadressen, dato/tidskode, og et fingeravtrykk på hvilket bilde det gjelder? Klarer ikke det europeiske politisamarbeidet utvekslingen av en xml eller excel fil med disse dataene over landegrensene innen 24 av identifiserte data, trenger vi langt mer enn en lengre lagring av ipaddresser.

Jeg har sett på hvor omfattende den private sektorens bruk av teleopplysninger er. Jeg velger å poste Journaloppføringene fra Post og Teletilsynets journal  i sin helhet, Dette gjelder  hvor jeg kan finne private aktører som ønsker tilgang på taushetsbelagte teleopplysninger.  Jeg har gjort et søk på advokat i postjournalen og sortert ut det som er relevant.  Jeg håper det er flere enn jeg som ser at trenden har øket betraktelig etter den såkalte lysedommen.

2008

0705033-3
I         Dok.dat25.01.20 Jour.da 29.01.20
ArkivdelSA2
Tilg. ko6     ParOFL 6.1.5
Avsender:  Advokatfirmaet Holmen & Co DA
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Anne-Marie Varen
Sak:   Taushetsplikt
Dok:   Opplysning om skjult nummer
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen

0705033-5
U         Dok.dat22.02.20 Jour.da 22.02.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Anne-Marie Varen
Mottaker:  Advokatfirmaet Holmen & Co DA
Sak:   Taushetsplikt
Dok:   Opplysning om skjult nummer
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen

0800972-1
I         Dok.dat18.02.20 Jour.da 19.02.20
ArkivdelSA2
Tilg. ko6     ParOFL 6.1.5
Avsender:  Codex Advokat Oslo AS
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Anne-Marie Varen
Sak:   Taushetsplikt
Dok:   Begjæring om fritak fra taushetsplikt
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen

0800972-2
U         Dok.dat21.02.20 Jour.da 22.02.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Anne-Marie Varen
Mottaker:  Codex Advokat Oslo AS
Sak:   Taushetsplikt
Dok:   Svar på begjæring
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen

0800972-4
U         Dok.dat29.02.20 Jour.da 29.02.20
ArkivdelSA2
Tilg. ko6     ParOFL 6.1.5
Avsender:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Anne-Marie Varen
Mottaker:  Codex Advokat Oslo AS
Sak:   Taushetsplikt
Dok:   Svar på begjæring
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen

0806864-1
I         Dok.dat02.12.20 Jour.da 04.12.20
ArkivdelSA2
Tilg. ko6     ParOfl. § 6 første ledd nr. 5
Avsender:  SIMONSEN Advokatfirma DA
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Anne-Marie Varen
Sak:   Taushetsplikt
Dok:   Begjæring om fritak fra internettilbyders taushetsplikt
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen

2009

0704870-6
U         Dok.dat20.02.20 Jour.da 23.02.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Aslaug Hagestad Nag
Mottaker:  Føyen Advokatfirma DA
Sak:   Nordisk Mobiltelefon Norway AS – utvidelse av spektrum under ek
Dok:   Eventuell overdragelse av nummerressurser samt registrering som
Saksans FS – Plan og strategi / Bent Andre Støyva
Saksb  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Aslaug Hagestad N

0807270-2
U         Dok.dat29.12.20 Jour.da 05.01.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Anne-Marie Varen
Mottaker:  Deloitte Advokatfirma DA
Sak:   Taushetsplikt
Dok:   Svar på begjæring- utlevering av abonnementsdata
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Anne-Marie Varen

0900250-1
I         Dok.dat09.01.20 Jour.da 01.04.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  Advokatfirmaet Ole Christian Høie
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Magnus Schartum-Hansen
Sak:   Tvisteloven § 22-3
Dok:   Begjæring om samtykke til fremleggelse av dokumentbevis  i sivi
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-Ha
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-H

0900250-2
U         Dok.dat14.01.20 Jour.da 03.09.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Magnus Schartum-Hansen
Mottaker:  Advokatifirmaet Ole Christian Høie
Sak:   Tvisteloven § 22-3
Dok:   Bekreftelse av mottatt begjæring
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-Ha
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-H
0900250-3
I         Dok.dat15.01.20 Jour.da 16.01.20
ArkivdelSA2
Tilg. koUOFF  ParOffl. § 24 annet led
Avsender:  Advokatfirmaet Ole Christian Høie
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Magnus Schartum-Hansen
Sak:   Tvisteloven § 22-3
Dok:   Vedr begjæring om fritak fra taushetsplikten
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-Ha
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-H

0900250-4
U         Dok.dat19.01.20 Jour.da 03.09.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Magnus Schartum-Hansen
Mottaker:  Ulrik Vilhelm Thorkildsen

Sak:   Tvisteloven § 22-3
Dok:   Orientering om mottatt begjæring vedrørende taushetsplikt
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-Ha
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-H
0900250-5
I         Dok.dat22.01.20 Jour.da 22.01.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  Advokatfirmaet Aurstad & Co
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Magnus Schartum-Hansen
Sak:   Tvisteloven § 22-3
Dok:   Begjæring om samtykke til fremleggelse av dokumentbevis i sivil
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-Ha
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-H
0900250-6
U         Dok.dat26.01.20 Jour.da 03.09.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Magnus Schartum-Hansen
Mottaker:  Advokatfirmaet Ole Christian Høie
Sak:   Tvisteloven § 22-3
Dok:   Svar på begjæring
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-Ha
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-H

0901100-1
I         Dok.dat19.02.20 Jour.da 02.03.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  Advokatfirmaet Sylte AS
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Sara Zachariassen
Sak:   Taushetsplikt
Dok:   Begjæring om fritak fra taushetsplikten
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen

0901100-2
U         Dok.dat02.03.20 Jour.da 17.03.20
ArkivdelSA2
Tilg. koUOFF  ParOffl § 24 annet ledd
Avsender:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Sara Zachariassen
Mottaker:  Advokatfirmaet Sylte AS
Sak:   Taushetsplikt
Dok:   Begjæring om fritak fra taushetsplikten
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen

0902191-1
I         Dok.dat03.04.20 Jour.da 03.04.20
ArkivdelSA2
Tilg. koUOFF  ParOffl § 24 annet ledd
Avsender:  Simonsen Advokatfirma DA
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Magnus Schartum-Hansen
Sak:   Taushetsplikt
Dok:   Begjæring om samtykke til at bevis undergitt lovbestemt taushet
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Signhill Anne Arne
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-H

0902191-2
U         Dok.dat17.04.20 Jour.da 24.04.20
ArkivdelSA2
Tilg. koUOFF  ParOffl § 24 annet ledd
Avsender:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Magnus Schartum-Hansen
Mottaker:  Simonsen Advokatfirma DA
Sak:   Taushetsplikt
Dok:   Svar på  begjæring om fritak fra taushetsplikten
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Signhill Anne Arne
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-H

0902373-4
I         Dok.dat23.11.20 Jour.da 27.11.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  Simonsen Advokatfirma DA
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Sara Zachariassen
Sak:   Tolkning av lov om elektronisk kommunikasjon § 2-9 første ledd,
Dok:   Oppfølging av møte 180509 med Simonsen Advokatfirma
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-Ha
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen
0902373-5
I         Dok.dat10.12.20 Jour.da 10.12.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  SIMONSEN Advokatfirma DA
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Sara Zachariassen
Sak:   Tolkning av lov om elektronisk kommunikasjon § 2-9 første ledd,
Dok:   Innsyn i sak med deres referanse 0902373-2
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-Ha
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen
0902373-6
U         Dok.dat17.12.20 Jour.da 17.12.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Sara Zachariassen
Mottaker:  SIMONSEN Advokatfirma DA
Sak:   Tolkning av lov om elektronisk kommunikasjon § 2-9 første ledd,
Dok:   0902373-5 – Innsyn i sak med deres referanse 0902373-2
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-Ha
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen

0902765-1
I         Dok.dat29.04.20 Jour.da 04.05.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  Advokatfirmaet Wiegaard
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Magnus Schartum-Hansen
Sak:   Utlevering av abonnementsinformasjon
Dok:   Rutiner for utlevering av abonnementsinformasjon
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-Ha
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Magnus Schartum-H

0905693-2
U         Dok.dat21.10.20 Jour.da 16.12.20
ArkivdelSA2
Tilg. koUOFF  ParOffl §13 jf Fvl §13
Avsender:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Sara Zachariassen
Mottaker:  Advokat Johnny Sveen
Sak:   Begjæring om fritak fra tilbyders lovpålagte taushetsplikt – in
Dok:   Svar på innsynsbegjæring
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen

2010

1005491-1
I         Dok.dat27.09.20 Jour.da 29.09.20
ArkivdelSA2
Tilg. koUOFF  ParOffl §13 jf Fvl §13
Avsender:  Advokatfirmaet Schjødt AS
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Sara Zachariassen
Sak:   Begjæring om opphevelse av taushetsplikt
Dok:   Begjæring om opphevelse av taushetsplikt – hastesak
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen

1005495-1
I         Dok.dat27.09.20 Jour.da 28.09.20
ArkivdelSA2
Tilg. koU     Par
Avsender:  Advokatfirmaet Schjødt AS
Mottaker:  SN – Sikkerhet og beredskap i nett – Sara Zachariassen
Sak:   Begjæring om fritak fra tilbyders lovpålagte taushetsplikt
Dok:   Begjæring om fritak fra taushetsplikt
Saksans SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen
Saksbe  SN – Sikkerhet og beredskap i nett / Sara Zachariassen

04.05.2009 i Stavanger tingrett

Saksnr.:

09-055827TVI-STAV

Dommer:

Tingrettsdommer Tom Fr. Vold

Saken gjelder:

Begjæring om bevissikring utenfor rettssak

Sandrew Metronome Norge AS

Advokat Rune Ljostad

Filmkameratene AS

Advokat Rune Ljostad

mot

Lyse Tele AS

Advokat Erlend Grunde Balsvik

v/advokatfullmektig Frode Bergland Bjørnstad

Det ble avsagt slik

k j e n n e l s e o g b e s l u t n i n g:

Ved begjæring av 1.4.09 til Stavanger tingrett har Sandrew Metronome Norge AS og Filmkameratene AS (nedenfor: saksøkerne) v/advokat Rune Ljostad fremmet en begjæring om bevissikring etter tvisteloven (nedenfor: tvl) kap 28 til Stavanger tingrett. Begjæringen er rettet mot (1) abonnent hos Lyse Tele AS, som i tidsrommet 28.3.09 kl 18:00:30 UTC/GMT til 28.3.09 kl 18:24:28 UTC/GMT og tidsrommet 29.3.09 kl 12:43:14 UTC/GMT til 29.3.09 kl 12:55:17 UTC/GMT, var tildelt IP-adresse 213.167.109.66 (nedenfor: abonnenten), og (2) Lyse Tele AS (nedenfor: Lyse). Ved begjæringen har Norsk Videogramforening (nedenfor: videogramforeningen) i medhold av tvl §15-7 (2) jf §15-7 (1) b) erklært partshjelp.

Det er anført at abonnenten gjennom fildelingstjenesten ”Lysehubben” står bak eller medvirker til ulovlig tilgjengliggjøring for allmennheten rettighetsbeskyttet materiale, herunder spillefilmene ”Kautokeino opprøret” og ”Max Manus” som saksøkerne har eksklusive rettigheter til. Saksøkerne har gjennom begjæringen fremmet to begjæringer om bevissikring: For det første anmodes det prinsipalt om at Lyse pålegges å gi saksøkerne tilgang til identiteten (navn og adresse) til abonnenten, subsidiært at teknisk direktør i Lyse innkalles til rettslig avhør som vitne for å forklare seg om identiteten til abonnenten. For det andre anmodes det om at abonnenten – uten forutgående varsel og kontradiksjon – pålegges å gi namsfogden med medhjelpere tilgang til sitt hjem eller annet sted hvor slikt utstyr oppbevares og utlevere, eller la namsfogden speilkopiere, servere, CD’er, DVD’er, harddisker og andre lagringsmedier som inneholder eller kan inneholde ulovlige kopier av rettighetsbeskyddede filmverk til saksøkerne, og annet datautstyr og datamateriale som kan ha relevans for saken i forbindelse med abonnentens eierskap og/eller administrering av ”Lysehubben”.

Begjæringen ble oversendt Lyse 6.5.09 med frist for bemerkninger 17.4.09 (pga mellomliggende påske). Ved oversendelsen ble Lyse meddelt at retten ”forutsetter at internettleverandøren lagrer identiteten til abonnenten innen bevissikringen foretas” og retten ”forutsetter videre at internettleverandøren ikke varsler abonnenten om begjæringen”.

Ved prosesskriv av 17.4.09 medelte saksøkerne at Post- og teletilsynet samme dag med hjemmel i tvl §22-3, 2. ledd hadde fritatt Lyse fra taushetsplikten etter ekoml §2-9 ”i tilfelle retten med medhold i tvisteloven §28-2, jf §28-3 fjerde ledd treffer kjennelse om bevissikring mot Lyse Tele AS”.

Ved tilsvar av 17.4.09 kommenterte Lyse v/ advokat Frode Bergeland Bjørnstad begjæringen. Ved tilsvaret bestred Lyse at det forelå tilstrekkelig hjemmel i foreliggende tilfelle til å fravike Lyses taushetsplikt etter ekoml §2-9. Lyse varslet imidlertid at selskapet ville kommentere spørsmålet nærmere i et mer utfyllende prosesskriv som skulle sendes retten i løpet av uke 17.

Ved prosesskriv av 20.4.09 imøtegikk saksøkerne Lyses tilsvar. Her viste saksøkerne til at Post- og teletilsynet på sine nettsider hadde offentliggjort en sladdet versjon av sitt vedtak av 17.4.09, som inneholdt referanse både til Stavanger tingrett og Lyse, og som en følge av dette hadde saksøkerne blitt kontaktet av pressen. Saksøkerne mente derfor avgjørelse i saken hastet all den tid abonnenten gjennom presseomtale kunne bli varslet om bevissikringen og dermed forspille bevis.

Pr e-post av 21.4.09 fra Lyses prosessfullmektig ble retten oversendt kopi av ”erklæring om sikring av bevis” av 20.4.09 hvoretter Lyse v/ adm dir erklærte at selskapet ”vil sikre (forvare) opplysninger om brukeridentitet til saksøkte i sak nr 09-055827TVI-STAV til spørsmål om saksøkers tilgang til opplysningene som bevis i sivil sak er rettskraftig avgjort”.

Ved prosesskriv av 22.4.09 kommenterte Lyse begjæringen nærmere. Lyse bekreftet under henvisning til erklæringen fra adm dir av 20.4.09 at de aktuelle opplysninger ville bli sikret inntil spørsmålet om bevistilgang var rettskraftig avgjort, men anførte at det kunne være tvilsomt om det foreligger lovhjemmel som gir grunnlag for bevissikring som krevet av saksøkerne. Det ble nedlagt påstand om at saksøktes brukeridentitet sikres og at saksøker gis tilgang til brukeridentitet etter rettens skjønn.

Retten har i tiden etter mottatt ytterligere prosesskriv fra partene: Fra saksøkerne av 26. og 29.4. og 4.5.09, og fra Lyse av 27., 28. og 30.4. og 4.5.09.

Lyses prosesskriv av 28.4.09 var vedlagt en uttalelse fra IKT Norge, IKT-næringens interesseorganisasjon, som bl a argumenterte for at sakens kjerne ikke var ”rettighetshavernes adgang til å ivareta opphavsretten, men hvordan personvernet og rettsikkerheten skal forvaltes i det norske samfunn”.

Ved e-post fra retten av 30.4.09 la retten til grunn at at prosessfullmektigene nå hadde fremkommet med det de ønsket i anledning saken. Retten varslet at den tok sikte på å avgjøre saken, uten at muntlige forhandlinger avholdes, over 1. mai-helgen. Retten har i tiden etter ikke mottatt innvendinger til denne fremgangsmåten fra prosessfullmektigene.

Retten bemerker:

(1) Etter tvl 28-1 kan det ved bevissikring utenfor rettssak ”foretas rettslig avhør av parter og vitner og gis tilgang til og foretas undersøkelse av realbevis”. Bevissikring kan etter tvl §28-2 begjæres ”når beviset kan få betydning i en tvist hvor den som setter fram begjæringen, vil kunne bli part eller partshjelper, og det enten er en nærliggende risiko for at beviset vil gå tapt eller bli vesentlig svekket, eller av andre grunner er særlig viktig å få tilgang til beviset før sak er reist.”

Saksøkerne har ved begjæringen fremsatt to begjæringer om bevissikring: Den ene begjæringen er rettet mot Lyse, og saksøkernes krav er her at Lyse pålegges å gi saksøkerne tilgang til identiteten til abonnenten eller – subsidiært – at teknisk direktør i Lyse innkalles til rettslig avhør for å forklare seg om identiteten. Den andre begjæringen er rettet mot abonnenten, og saksøkernes krav her er at saksøkerne, ved at namsfogden oppsøker abonnentens hjem eller annet rom, gis tilgang til lagringsmedier tilhørende abonnenten som kan inneholde eller inneholder ulovlige kopier av rettighetsbeskyddede filmverk, og annet datautstyr/-materiale tilhørende abonnenten som kan ha relevans for saken. Begjæringene henger sammen ved at begjæringen rettet mot abonnenten rent faktisk ikke lar seg gjennomføre før begjæringen mot Lyse eventuelt er tatt til følge: Det er ikke mulig for namsfogden å oppsøke abonnenten uten at hans/hennes/dets identitet er kjent.

Retten antar kravene kan fremmes for Stavanger tingrett, jf tvl §28-3 (1). I forhold til abonnenten er det, all den tid identiteten ikke er kjent, ikke mulig å si noe om bosted/forretningssted e l. Det er derfor ikke mulig å angi hvor sak mot abonnenten kan reises. Lyse blir imidlertid part i begjæringen i og med at kravet om bevissikring er rettet mot selskapet, jf tvl §28-3 (2), og Lyse holder så vidt forstås til i Stavanger kommune, jf tvl §4-4 og §4-5.

Retten finner i tråd med anmodningen i begjæringen å behandle kravet uten at abonnenten er varslet Retten viser til at det i saken er grunn til å frykte at varsel til abonnenten vil kunne hindre at beviset sikres, jf tvl §28-3 (4) jf §14-1. I den grad bevissikringen gjennomføres har derfor abonnenten etter nevnte bestemmelse anledning til å begjære muntlige forhandlinger.

(2) Ved begjæringen har videogramforeningen i medhold av tvl §15-7 (2) jf §15-7 (1) b) erklært partshjelp i bevissikringssaken. Så vidt retten kan se har ikke Lyse kommentert begjæringen.

Retten er usikker på om vilkårene for partshjelp er tilstede. Det er mulig videogramforeningen selv kunne ha krevet bevissikring direkte, jf tvl §28-2. Retten antar videre videogramforeningen i en mulig senere sak mot abonnenten vil kunne erklære partshjelp, jf tvl §15-7 (1) b). Slik retten forstår partshjelpinstituttet forutsetter det imidlertid at det er reist sak for domstolen. Foreliggende sak dreier seg imidlertid om bevissikring utenfor rettssak. Partshjelpreglene passer ikke og synes ikke utarbeidet for bevissikring etter tvl kap 28. Retten kan heller ikke se behovet for partshjelp i denne type sak; videogramforgreningen har heller ikke foretatt noen prosesshandlinger i saken.

Retten finner etter dette, under tvil, ikke å ta begjæringen om partshjelp til følge.

(3) Retten vil først se på kravet om at Lyse pålegges å gi saksøkerne tilgang til identiteten til abonnenten (realbevis) eller – subsidiært – at teknisk direktør i Lyse innkalles til rettslig avhør for å forklare seg om identiteten (vitnebevis).

Retten antar grunnvilkåret, at ”beviset kan få betydning i en tvist hvor den som setter fram begjæringen, vil kunne bli part eller partshjelper”, er oppfylt.

Saksøkerne har pretendert at abonnenten, i strid med åndsverksl §54 jf §§2, 42 og 45, ulovlig har tilgjengliggjort 2 filmer for allmennheten som saksøkerne har rettighetene til, og at saksøkerne derfor har krav på erstatning og inndragning overfor abonnenten i medhold av åndsverksl §55 og 56. Pretensjonen fremstår som godt underbygget gjennom de bevis som er vedlagt begjæringen. Det synes i denne situasjon klart at saksøkerne har rettslig interesse i å få opplyst identiteten til abonnenten. Etter rettens oppfatning må tvl §28-2 forstås slik at den også omfatter opplysninger som kan gi informasjon om identiteten til en fremtidig saksøkt.

Retten antar videre at kravet om at ”det enten er en nærliggende risiko for at beviset vil gå tapt eller bli vesentlig svekket, eller av andre grunner er særlig viktig å få tilgang til beviset før sak er reist” i utgangspunktet er oppfylt.

Retten viser til her til at Lyse som internettleverandør etter det opplyste er pålagt av Datatilsynet å slette koblingen mellom IP-adresse og identitet senest etter 3 uker, jf fremlagte kopi av brev fra Datatilsynet til Simonsen advokatfirma av 11.3.09. Uten bevissikring plikter derfor Lyse å slette koblingen og beviset vil gå tapt. I denne sammenheng er det uten betydning at Lyse, som følge av rettens anmodning i forkynnelsesbrevet, jf også tvl §28-4 jf §26-7 (3), i erklæring av 20.4.09 har opplyst at selskapet vil ”sikre (forvare)” opplysningene om brukeridentiteten til begjæringen er rettskraftig avgjort. Selv om det ikke er nødvendig for avgjørelsen, nevner retten at det etter rettens oppfatning også av andre grunner er ”særlig viktig å få tilgang til beviset før sak er reist”. Lyse er den eneste som kjenner abonnentens identitet. Dersom ikke saksøkerne gis tilgang til abonnentens identitet, vil de ikke kunne håndheve sine rettigheter etter åndsverksloven gjennom et sivilt søksmål. Retten kan ikke se at det er mulig for saksøkerne å skaffe seg informasjon om abonnentens identitet på annen måte.

(4) Reglene om bevissikring i tvl kapittel 28 må anvendes med de begrensninger som følger av tvl’s alminnelige regler om bevis, jf tvl §28-4 og Schei m fl: Tvisteloven, bind II (2007) s 1247. Dette innebærer bl a at tvl §22-3, som innholder regler om bevisforbud for opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt, får anvendelse. Tvl §22-3 har slik ordlyd:

”(1) Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke lovbestemt taushetsplikt for den som har opplysningene som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, familievernkontor, postoperatør, tilbyder eller installatør av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, teknisk kontrollorgan eller statens lufthavnselskap.

(2) Departementet kan samtykke i at beviset føres. Samtykke kan bare nektes når bevisføring kan utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.

(3) Etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning kan retten ved kjennelse bestemme at beviset skal føres selv om samtykke er nektet, eller at beviset ikke skal mottas selv om departementet har samtykket. Departementet skal få redegjøre for sitt standpunkt før retten treffer avgjørelse. Redegjørelsen meddeles partene.”

Retten legger til grunn at opplysninger om abonnenters identitet omfattes av Lyses lovbestemte taushetsplikt ekomloven. Retten viser her til ekomloven §2-9 (”Taushetsplikt”), som har slik ordlyd:

”Tilbyder og installatør plikter å bevare taushet om innholdet av elektronisk kommunikasjon og andres bruk av elektronisk kommunikasjon, herunder opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter. De plikter å gjennomføre tiltak for å hindre at andre enn de som opplysningene gjelder får anledning til selv å skaffe seg kjennskap til slike opplysninger. Opplysningene kan heller ikke nyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre, med unntak av statistiske opplysninger om nettrafikk som er anonymisert og ikke gir informasjon om innretninger eller tekniske løsninger.

Taushetsplikt etter første ledd gjelder også for enhver som utfører arbeid eller tjeneste for tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, installatør, teknisk kontrollorgan eller myndigheten, også etter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller tjenesten.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplysninger til påtalemyndigheten eller politiet om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse. Det samme gjelder ved vitnemål for retten. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger som nevnt i første ledd gis til annen myndighet i medhold av lov.

Anmodning fra påtalemyndigheten eller politiet om opplysninger som omhandlet i tredje ledd skal etterkommes med mindre særlige forhold gjør det utilrådelig.

Myndigheten kan gi forskrifter om taushetsplikt, om omfanget av unntaket etter tredje ledd og opplysningsplikten etter fjerde ledd.

Annen lovbestemt taushetsplikt gjelder i tillegg til denne paragrafen.”

Slik retten forstår nevnte bestemmelser bestemmer ekoml §2-9 taushetspliktens utstrekning, mens tvl §22-3 angir i hvilken utstrekning bevis som etter ekoml §2-9 er taushetsbelagt allikevel kan føres. Retten kan ikke se at denne lovregulering kommer i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Retten viser her til EF-domstolens avgjørelse i Promusicae-saken (C-275/06), og hitsetter domstolens ”slutning”:

“Directive 2000/31/EC of the European Parliament and of the Council of 8 June 2000 on certain legal aspects of information society services, in particular electronic commerce, in the Internal Market (‘Directive on electronic commerce’), Directive 2001/29/EC of the European Parliament and of the Council of 22 May 2001 on the harmonisation of certain aspects of copyright and related rights in the information society, Directive 2004/48/EC of the European Parliament and of the Council of 29 April 2004 on the enforcement of intellectual property rights, and Directive 2002/58/EC of the European Parliament and of the Council of 12 July 2002 concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications) do not require the Member States to lay down, in a situation such as that in the main proceedings, an obligation to communicate personal data in order to ensure effective protection of copyright in the context of civil proceedings. However, Community law requires that, when transposing those directives, the Member States take care to rely on an interpretation of them which allows a fair balance to be struck between the various fundamental rights protected by the Community legal order. Further, when implementing the measures transposing those directives, the authorities and courts of the Member States must not only interpret their national law in a manner consistent with those directives but also make sure that they do not rely on an interpretation of them which would be in conflict with those fundamental rights or with the other general principles of Community law, such as the principle of proportionality.”

(5) Retten legger til grunn at det realbevis saksøkerne etterspør – tilgang identiteten til abonnenten – er taushetsbelagt etter ekoml §2-9. For at beviset kan føres må derfor vilkårene i tvl §22-3 tilfredstilles.

Det er på det rene at Post- og teletilsynet, departementets kompetanse kan delegeres, jf Schei l c s 1069, ved brev av 17.4.09 har samtykket i at beviset føres, jf tvl §22-3 (2). I brevet anfører tilsynet bl a følgende:

”Post- og teletilsynet legger til grunn at åpenbaring av bruk av elektronisk kommunikasjon i dette tilfellet ikke vil utsette staten eller allmenne interesser for skade. En nektelse av å frita tilbyder av elektronisk kommunikasjon vil derfor måtte begrunnes i at åpenbaring av elektronisk kommunikasjon vil virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.

I det nå aktuelle tilfelle vil det være den eller de som står bak den konkrete IP-adressen.

I tidligere saker etter tvisteloven § 22-3 annet ledd og tidligere tvistemålsloven § 204 annet ledd har Post- og teletilsynet lagt vekt på å varsle den eller de som har krav på hemmelighold for å muliggjøre kontradiksjon før avgjørelsen om fritak fra taushetsplikt treffes. Bakgrunnen for denne praksis er at vedkommende skal ha mulighet til å uttale seg om utlevering av egne personopplysninger og på den måten har hensynet bak ekomloven § 2-9 første ledd blitt ivaretatt. I henværende tilfelle er dette ikke mulig da identiteten til den som skal ha overtrådt åndsverkloven ikke er kjent.

Post- og teletilsynet ser imidlertid at kunnskap om identiteten bak abonnenten som var tildelt IP-adressen er nødvendig for å finne ut hvem en rettighetshaver skal rette sine krav mot, og om nødvendig saksøke, ved krenkelser på Internett. Bakgrunnen for dette er de krav den sivile prosesslovgivningen stiller til angivelse av personalia på sakens parter.

I dette tilfellet er det angitt en konkret IP-adresse som er benyttet i et begrenset tidsrom, hvor abonnenten ulovelig skal ha distribuert rettighetsbeskyttet materiale. Post- og teletilsynet legger avgjørende vekt på nødvendigheten av saksøkers behov for å få opplyst identiteten bak abonnenten som var tildelt den aktuelle IP-adressen. På bakgrunn av en konkret helhetsvurdering har Post- og teletilsynet konkludert med at det ikke er urimelig å gi fritak fra taushetsplikten i dette tilfellet.

Med hjemmel i tvisteloven § 22-3 annet ledd og Samferdselsdepartementets delegasjonsvedtak av 05.03.2006, fritas herved Lyse Tele AS fra taushetsplikten etter ekomloven § 2-9, i tilfelle retten med medhold i tvisteloven § 28-2, jf § 28-3 fjerde ledd treffer kjennelse om bevissikring mot Lyse Tele AS vedrørende informasjon om identiteten til abonnenten som i tidsrommet 28. mars 2009 kl. 18.00.30 UTC/GMT til 28. mars 2009 kl. 18.24.28 UTC/GMT, og tidsrommet 29. mars 2009 kl. 12.43.14 UTC/GMT til 29. mars 2009 kl. 12.55.17 var tildelt IP-adressen 213.167.109.66.”

Lyse har fremmet flere innvendinger til Post- og teletilsynets samtykke. Lyse har pekt på at det er betenkelig både å la spørsmålet om avvik fra bevisforbudet bero på rettens konkrete avgjørelse i et sikringsspørsmål, og at tilsynets begrunnelse – i en sak som har stor prinsipiell betydning for ekom-tilbydere og deres kunder – er så skjønnsmessig at den vanskelig lar seg etterprøve. Videre har Lyse stilt spørsmål ved om tilsynets forståelse av ekoml §2-9 (3) er korrekt: Det er vist til at tilsynet ikke har gått inn på anvendelsesområdet for ekoml §2-9; i hvilken grad private rettssubjekter skal få innsyn i medhold av en bestemmelse som klart er myntet på myndighetsorganer. Det er særlig vist til at taushetsplikten nettopp skal sikre den allmenne interesse som knytter seg til at borgere skal kunne la ekom-tilbydere formidle kommunikasjon uten frykt for at korrespondansen kommer i uvedkommendes kjennskap. Lyse mener at dersom saksøker får medhold vil dette åpne for en praksis som medfører at private kan få tilgang til taushetsbelagt informasjon ved å foreta rettslige skritt.

Retten kan ”overprøve” Post- og teletilsynets samtykke etter tvl §22-3 (3), jf nedenfor. Etter rettens oppfatning vil Lyses innvendinger eventuelt bli å vurdere i den sammenheng.

Retten legger etter dette til grunn at departementet v/ Post- og teletilsynet har samtykket i at beviset kan føres. Retten legger derfor til grunn at vilkåret i tvl §22-3 (2) ved tilsynets vedtak er oppfylt.

(6) Det springende punkt etter dette er om retten, ”etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning”, allikevel skal finne at beviset ikke skal føres, jf tvl §22-3 (3). Retten må her foreta en konkret helhetsvurdering hvor hensynet til taushetsplikten må veies opp mot hensynet til sakens opplysning.

Retten finner innledningsvis grunn til å understreke at saken gjelder krav fra private rettssubjekter, og at opplysningen er tenkt brukt i et sivilt erstatningssøksmål grunnet i påstått ulovlig tilgjengliggjøring av to spillefilmer på Internett. Etter rettens oppfatning er det viktig å skille saksøkernes krav om bevissikring fra tilsvarende anmodninger fra politi og påtalemyndighet. Ved kriminalitetsbekjempelse gjør andre hensyn seg gjeldene.

Ved rettens vurdering etter tvl §22-3 (3) gjør kryssende hensyn seg gjeldende. I utgangspunktet står, som påpekt av EF-domstolen i Promusicae-saken (avsnitt 61 flg), fundamentale rettigheter mot hverandre: ”The protection of the right to property, including intellectual property” og ”the right to an effective remedy” må vurderes opp mot ”the right that guarantees protection of personal data and hence of private life”.

Retten tar utgangspunkt i at taushetsplikten er begrunnet i den allmenne interesse som knytter seg til at brukere av Internett skal være trygge på at deres identitet og kommunikasjon ikke gjøres tilgjengelig for andre. Med den utbredelse kommunikasjon ved bruk av Internett har fått i dagens samfunn er det viktig at brukerne har tillitt til at internettleverandørene overholder sin taushetsplikt. At denne interesse står sterkt fremgår av ekoml §2-9, og forholdet illustreres også av EU’s direktiv 200/58 artikkel 5.1:

“Member States shall ensure the confidentiality of communications and the related traffic data by means of a public communications network and publicly available electronic communications services, through national legislation. In particular, they shall prohibit listening, tapping, storage or other kinds of interception or surveillance of communications and the related traffic data by persons other than users, without the consent of the users concerned, except when legally authorised to do so in accordance with Article 15(1). This paragraph shall not prevent technical storage which is necessary for the conveyance of a communication without prejudice to the principle of confidentiality.

…”

Retten antar etter dette at taushetsbelagte opplysninger etter ekomloven kun kan gjøres tilgjengelig for private parter i sivile tvister dersom svært tungtveiende hensyn taler for det.

Saksøkere har vist til at abonnementsdata er mindre sensitive enn trafikkdata, jf bl a begjæringen s 12. Retten er i utgangspunktet enig i dette. På den annen side illustrerer saken at det gjennom overvåkning på Internett er mulig å skaffe seg en god del trafikkdata knyttet til en IP-adresse. I en slik situasjon vil det være abonnementsdata som beskytter den enkeltes integritet. Sett i dette perspektiv er det muligens mer hensiktsmessig, som Lyse foreslår, å se på den samlede mengde informasjon som gjøres tilgjengelig, jf Lyses prosesskriv av 22.4.09 s. 6. I den foreliggende sak vil en god del trafikkdata kunne knyttes til abonnenten. De trafikkdata som foreligger synes imidlertid i hovedsak å være data som viser den pretenderte krenkelse av saksøkernes rettigheter. Så vidt retten kan se er det iallfall ikke blant de data som er fremlagt ved begjæringen snakk om data av mer privat karakter.

Tilgjengliggjøring av to spillefilmer ved bruk av fildelingstjeneste på Internett fremstår som en begrenset krenkelse sett i sammenheng med det totale omfang av ulovlig nedlastning av beskyddede filmer som synes å finne sted. Ifølge en undersøkelse saksøkerne viser til vises det f eks mer film ulovlig på Internett i Norge enn lovlig på kino, jf saksøkernes prosesskriv av 29.4.09 s 7. På den annen side inngår den pretenderte krenkelse som del av et betydelig problem. ”Lysehubben” har videre et ikke ubetydelig antall brukere og det er sannsynlig at en del av brukerne har eller i fremtiden vil laste ned kopier av de to filmene, jf bilag 2 til begjæringen. Saksøkernes interesse i å ivareta sine rettigheter er således på ingen måte ubetydelig.

Vesentlig for retten er imidlertid at saksøkerne synes å stå relativt maktesløse i forhold til å ivareta sine interesser dersom de ikke gis tilgang til abonnentens identitet. Etter det opplyste synes politiet i liten grad å prioritere problemet; ifølge saksøkerne har kun et av et hundretalls anmeldte forhold i 2008 resultert i etterforskning og reaksjon, jf saksøkernes prosesskriv av 29.4.09 s 8. Videre har, fremdeles ifølge saksøkerne, invitasjon til samarbeid med Internett-leverandører ikke resultert i noe. Sivilt søksmål synes derfor for tiden å være den praktiske fremgangsmåte, og dersom søksmål skal reises må saksøkerne ha informasjon om hvem de skal saksøke. Retten kan ikke se at saksøkerne kan skaffe seg denne informasjon på annen måte.

På denne bakgrunn finner retten, etter en konkret helhetsvurdering, ikke å benytte sin adgang etter tvl §22-3 (3) til å nekte beviset ført. Retten vil derfor pålegge Lyse å gjøre identiteten til abonnenten kjent for saksøkerne.

Hvordan identiteten gjøres kjent for saksøkerne kan være en skjønnssak. Retten antar, i mangel av opplysninger om hvordan identiteten teknisk lagres, at det er tilstrekkelig at Lyse gjør identiteten til abonnenten tilgjengelig for saksøkerne f eks ved at Lyse – når tvisten om bevistilgang er bindende avgjort – oversender brev til saksøkerne v/prosessfullmektigen som inneholder navn og adresse på abonnenten, jf tvl §26-7 (3).

Frem til tvisten om bevistilgang er bindende avgjort må beviset sikres og oppbevares. Slik saken ligger an antar retten det er tilstrekkelig å pålegge Lyse å fortsatt sikre og oppbevare identiteten på egnet måte, jf tvl §26-7 (3).

(7) Retten går så over til å vurdere begjæringen er rettet mot abonnenten. Saksøkernes krav her er at de, ved at namsfogden oppsøker abonnentens hjem eller annet rom, gis tilgang til lagringsmedier tilhørende abonnenten som kan inneholde eller inneholder ulovlige kopier av rettighetsbeskyddede filmverk, og annet datautstyr/-materiale tilhørende abonnenten som kan ha relevans for saken. Også denne begjæring er hjemlet i tvl kap 28. Retten viser til den generelle redegjørelsen ovenfor.

Retten tar utgangspunkt i at det må det utvises betydelig varsomhet med å ta en slik begjæring til følge. Retten viser til at det er anmodet om at begjæringen avgjøres og bevissikringen foretas uten kontradiksjon og til at abonnentens identitet ikke er kjent, jf Schei l c s 1254.

Etter nøye å ha gjennomgått saken har retten funnet ikke å ta begjæringen til følge.

Retten viser til at etter tvl § 26-6 (1) plikter saksøkerne å spesifisere beviset ”slik at det er klart hvilke bevisgjenstander kravet gjelder”. Slik begjæringen er utformet fremstår det imidlertid som uklart hva saksøkerne er ute etter. Når det gjelder lagringsmedier som ”inneholder eller kan inneholde ulovlige kopier av rettighetsbeskyddede filmverk” saksøkerne har rettighetene til, er det ikke særlig grunn til å tro at abonnentens lagringsmedier innholder ulovlige kopier av filmverk saksøkerne har rettighetene til. Retten viser her til at ”Lysehubben” etter det opplyste er basert på en Direct Connect fildelingsteknologi, jf nærmere bilag 4 til begjæringen. Ulovlige kopier av filmverk vil derfor normalt være lagret hos den enkelte bruker av huben, og fildeling skjer direkte mellom de tilkoblede brukere, mens huben kun fungerer som en ”sentral”. Huben vil da selv, som saksøkerne påpeker i begjæringen (s 3), som regel ikke inneholde ulovlig materiale. Selv om eier av huben selvfølgelig også kan være bruker av huben, og derigjennom dele ulovlig materiale, er det slik retten ser det ingen informasjon i saken som tyder på at abonnenten har filmverk saksøkerne har rettighetene til lagret på sine lagringsmedium. Heller ikke når det gjelder ”annet datautstyr og datamateriale som kan ha relevans for saken” mener retten spesifikasjonskravet er oppfylt. Retten kan heller ikke se at bestemmelsens 2. ledd kan få anvendelse. Angivelsen av hva saksøkerne er ute etter fremstår som helt generell, og retten kan heller ikke se at det er en nærliggende mulighet for at kravet kan gi tilgang til bevis.

Videre viser retten til at det kan reises spørsmål ved om bevistilgang i forhold til abonnenten kan tvangsfullbyrdes, jf tvl §26-8 (2). Dersom så er tilfelle kan det reises spørsmål om beviset kan ”tvangsutleveres” gjennom en begjæring etter tvl kap 28.

Det kan også reises spørsmål ved om bevistilgang som begjært vil være i strid med proporsjonalitetsregelen i tvl §21-8. Retten viser her til at den betydelige integritetskrenkelse bevissikring vil innebære overfor abonnenten lett kan fremstå som uforholdsmessig i forhold til det krav saksøkerne ønsker å fremme overfor abonnenten. Behandling av ”overskuddsinformasjon” fremstår også som problematisk. Retten viser også til at saksøkerne synes å ha tilstrekkelig bevis allerede, jf vedleggene til begjæringen. I utgangspunktet mangler kun identiteten til abonnenten. Sett i dette perspektiv kan ikke retten se at saken her står i særlig annen stilling, eller at bevisforspillelsesfaren er særlig større, enn i en del andre sivile saker. At bevis kan gå tapt ved at datafiler slettes er ikke særegent for saker etter åndsverksloven; problemstillingen er aktuell i mange sivile saker.

Retten peker også på det forhold at eier av det abonnent som hadde angjeldende IP-nummer i angjeldende periode ikke nødvendigvis behøver å være identisk med eier eller bruker av ”Lysehubben”. Retten viser her til at eier eller bruker av ”Lysehubben” f eks kan ha benyttet en annens trådløse Internett-tilkobling eller på annen måte benyttet en annens Internett-tilkobling uten at det nødvendigvis foreligger medvirkningsansvar, jf f eks Generaladvokatens innstilling i Promusicae-saken (nr 62006c0275 avsnitt 115) sitert i Lyses prosesskriv av 27.4.09 s 6 jf også saksøkernes prosesskriv av 29.4.09 s 11. I så fall vil namsfogdens inngrep bli rettet mot en uskyldig person.

Generelt mener retten det er vanskelig å ta stilling til begjæringen før identiteten til abonnenten er kjent. Rettens vurdering kan slå forskjellig ut basert på hvem abonnenten er; om det f eks er snakk om en privatperson, en bedrift eller en offentlig institusjon.

(8) Når det gjelder saksomkostninger skal saksøkerne i utgangspunktet dekke Lyses omkostninger, jf tvl §28-5 (1). Unntak kan gjøres bl a dersom motpart uten rimelig grunn har bestridt begjæringen, jf tvl §28-5 (2).

Saksøkerne har påberopt seg unntaket og krevet at saksøkerne ikke plikter å dekke de kostnader som påløper for Lyse og at Lyse dekker saksøkernes saksomkostninger, jf prosesskriv av 20.4. s 3. Lyse har i prosesskriv av 22.4.09 s 10 imøtegått kravet og anført at begjæringen har foranlediget prinsipielle betraktninger som har stor betydning for Lyse og nødvendiggjort kontradiksjon.

Retten viser til drøftelsen ovenfor. Etter rettens oppfatning har Lyse hatt rimelig grunn til å bestride seg begjæringen, og unntaksbestemmelsen i tvl §28-5 (2) får ikke anvendelse. Saksøkerne pålegges å dekke Lyses utgifter.

Lyse har i nevnte prosesskriv opplyst at saksomkostningene pr 22.4.09 utgjør kr 58.000 eks mva. Som det fremgår ovenfor har saksøkerne i tiden etter utarbeidet ytterligere to prosesskriv og Lyse har utarbeidet tre. Ved prosesskriv av 4.5.09 har Lyse krevet dekket saksomkostninger med kr 94.200 eks mva. Prosesskrivet er vedlagt utskrift av timeliste som etter rettens oppfatning tilfredstiller kravet i tvl §20-5 (4) jf 20-5 (3).

Kravet er ikke kommentert av saksøkerne. Kravet fremstår isolert sett som betydelig, særlig tatt i betraktning at saken er behandlet uten muntlig forhandling. Saken har imidlertid reist spesielle problemstillinger av prinsipiell art og nødvendiggjort betydelige undersøkelser, herunder synes rettstilstanden i en del andre land undersøkt. Prosessfullmektigene har også produsert en rekke lengre prosesskriv. Under betydelig tvil finner retten utgiftene nødvendige og rimelige, jf tvl §20-5 (1). Oppgaven legges til grunn.

(9) All den tid abonnenten ikke er varslet kan verken abonnenten eller allmennheten gjøres kjent med saken ”før bevissikringen er gjennomført”, jf tvl §28-3 (4), jf nærmere Schei l c s 1254. Lyse pålegges å holde kjennelsen hemmelig overfor abonnenten frem til bevissikringen både overfor Lyse og abonnenten er gjennomført.

S l u t n i n g:

1. Begjæringen om partshjelp fra Norsk Videogramforening tas ikke til følge.

2. Lyse Tele AS pålegges, i tiden frem til tvisten om bevistilgang er bindende avgjort, på egnet måte å sikre og oppbevare navn og adresse på det abonnent hos Lyse Tele AS som i tidsrommet 28.3.09 kl 18:00:30 UTC/GMT til 28.3.09 kl 18:24:28 UTC/GMT og tidsrommet 29.3.09 kl 12:43:14 UTC/GMT til 29.3.09 kl 12:55:17 UTC/GMT var tildelt IP-adresse 213.167.109.66.

3. Lyse Tele AS pålegges, når tvisten om bevistilgang er bindende avgjort, å oversende navn og adresse på det abonnent hos Lyse Tele AS som i tidsrommet 28.3.09 kl 18:00:30 UTC/GMT til 28.3.09 kl 18:24:28 UTC/GMT og tidsrommet 29.3.09 kl 12:43:14 UTC/GMT til 29.3.09 kl 12:55:17 UTC/GMT var tildelt IP-adresse 213.167.109.66 til Sandrew Metronome Norge AS og Filmkameratene AS v/advokat Rune Ljostad.

4. Begjæring om bevissikring rettet mot det abonnent hos Lyse Tele AS som i tidsrommet 28.3.09 kl 18:00:30 UTC/GMT til 28.3.09 kl 18:24:28 UTC/GMT og tidsrommet 29.3.09 kl 12:43:14 UTC/GMT til 29.3.09 kl 12:55:17 UTC/GMT var tildelt IP-adresse 213.167.109.66 tas ikke til følge.

5. Sandrew Metronome Norge AS og Filmkameratene AS, en for begge og begge for en, betaler sakens omkostninger til Lyse Tele AS med kr 94.200 – nittifiretusentohundrede 00/100 – eks mva innen 2 – to – uker fra kjennelsens forkynnelse.

* * *

Kjennelsen forkynnes for saksøkerne og Lyse. Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges.

Retten hevet

Tom Fr. Vold
Tingrettsdommer

Det er litt merkelig når dette ble vist og fremhevet når John Ståle Stamnes fra kripos deltok på et seminar om Datalagringsdirektivet i regi av Redd barna og høyre:

I Cover it live loggen finner jeg:

09:16

Høyre: ADVARSEL – Kripos vil i sin presentasjon vise noen “ubehagelige” bilder underveis. torsdag 18.februar 2010 09:16 Høyre

09:17

Nettredaktøren: Høyre-TV vil sladde bilde når de ømtålelige bilder i foredraget vises, men lyden vil gå

Jeg vet også at Vampus har referert til dette som stadig gjenggående fra fylkesårsmøter hos høyre.

Kan Kripos snart begynne begynne å føre en redelig diskusjon basert på fakta?

Ut fra vår prinsipielle holdning til personvernets sentrale plass i rettsstaten, fastslår Høyre at mulige positive effekter for kriminalitetsbekjempelse ikke i seg selv er tilstrekkelig for å gå inn for direktivet. For at Høyre skal kunne vurdere å støtte en norsk implementering av EUs datalagringsdirektiv kreves det sterke garantier for personvern og informasjonssikkerhet, blant annet på disse punktene:

• En høy strafferamme. Tre år, slik Regjeringen har skissert, er altfor lavt og inkluderer forbrytelser som ikke med rimelighet kan omfattes av et slikt inngrep i personvernet.
• En maksimal lagringstid på seks måneder.
• Krav om kryptering og såkalt lukket lagring av data, hvor data ikke kan hentes ut uten samarbeid mellom leverandør og politiet.
• Utlevering av data skal kun skje etter rettslig avgjørelse. Høyre vil gå inn for å fjerne Finanstilsynets adgang til trafikkdata uten rettslig avgjørelse.
• Styrking av Datatilsynets rolle, for eksempel ved å vurdere opponentrett i forbindelse med rettslig behandling av forespørsler om lagrede data.

Dette kravet stammer i fra hva Tysk forfatningsrett krevde som minimumsramme ved en DLD innføring.

I en artikkel i Computerworld sier HPs lagrinsspesialist at en løsning etter tyske krav, nettopp med denne dobbelkrypteringen vil komme til å koste opp i mot  2 milliarder kroner.

Det kan se ut det kun vil være politiskaksept for en løsning med dobbellagring og kostnaden vil da passerer milliarden.