Her er en utkast til et brev jeg har tenkt å sende til sentrale tillitsvalgte i Høyre med noen spørsmål rundt DLD, jeg trenger derfor innspill og kommentarer!
Jeg har stemt Høyre på grunn av prinsippprogrammet i mesteparten av mitt voksne liv, og jeg er i tvil om jeg faktisk kommer til å stemme på dere igjen. Mest fordi jeg ikke får deler av Høyres taktikk og standpunkt i Datalagringsdirektivet(DLD) til å stemme med Høyres prinsipper.
Jeg håper dere tar dere tid til å svare på noen prinsipielle spørsmål om Høyre og Høyres prinsipper i forhold til Datalagringsdirektivet.
Politiet sier selv at spesielt lagring av ipadresser er problematisk i dag. I dag vi 21 dagers lagring av hvem som innehar en ipadresse. Hvem som bruker en ipadresse når er relativt likt hvem som eier hvilket hemmelig telefonnummer, hvorfor har ikke høyre fremmet forslag hvor disse data lagres etter en vurdering av politibehov?
Når det gjelder mobiltelefoner og telefontrafikk så har politiet i dag tilgang på data operatørene bruker i sin daglige drift. Med DLD da spesielt om lagringen skal følge SERTIT som ligger under Nasjonal Sikkerhetsmyndighet vil man måtte dobbellagre disse dataene og effektivt doble risikoen for at data havner på avveie. Mener du at en slik dobbellagring av trafikkdata vil være den beste løsningen for å dekke politiets behov for trafikkdata i politietterforskninger?
“Skjellig grunn til mistanke” skal kreves for tilgang til teletrafikkdata, samtlige høringsuttalelser fra justissektoren påpeker at dette vil hindre politiets arbeide og man ønsker en mindre barriere for bruk av trafikkdata. Det påpekes at Politiet vil miste muligheten til å bruke trafikkdata i f.eks. miljøkriminalitet med et 3 års strafferamme krav. Om man bare kan velge en side hva er viktigst for deg og Høyre, politiets tilgang på data til bekjempelse av kriminalitet eller rettsikkerhet og personvern?
En gjennomgang av dommene i eksempelsakene som justismyndighetene bruker i sine høringsuttalelser viser at data fra eksemplene kommer fra drifts-data hos telefonioperatørene ikke fakturering. Alle fastpris abonnement har i dag begrensninger, og man vil måtte dokumentere korrekt markedsføring og at kunden har kjøpt riktig produkt slik at man vil ikke se en nedgang i lagrede data hos operatørene. Kripos egen høringsuttalelse sier at de bruker teletrafikk data i 75% av drapsakene, mens i drapssaker hvor de hadde behov for data – men data slettet var på 0% i drapsaker og 2,6 % totalt. Altså er dagens system 97% effektivt, hvor mener du og Høyre at kost nytte grensen går ved innføring av et nytt system og lovverk for datalagring?
I Høyres egen høring om DLD står det: Betingelser for tilgang til data: Nesten alle EU-land krever domstolsavgjørelse for tilgang til lagrede data. Regjeringen legger opp til et slikt krav også for Norge, noe som vil representere en skjerpelse av dagens krav, da påtalemyndigheten selv kan fatte avgjørelse om uthenting av trafikkdata.
For at politiet skal få tilgang på trafikkdata så må Post og Teletilsynet oppheve taushetsplikten til tilbyder etter ekomloven § 2-9. I høringsuttalelsen fra Post og Teletilsynet står det også at de største Norske operatørene også krever en rettslig behandling på toppen av dette før de utleverer data til Politimyndighetene. Hvorfor skal Høyre beslutninger om DLD på et så sviktende faktagrunnlag?
Teleplan har antatt kostnader fra 160 til 260 millioner, Telenor har anslått sine egne kostnader til rundt 250 mil og skal man følge sikkerhetstandarden SERTIT som ligger under Nasjonal Sikkerhetsmyndighet vil nok kostnaden tangere milliarden, noe forskningsmiljøet på NTNU påpeker i en uttalelse om DLD. Hvordan kan Høyre forsvare en eldremilliard brukt på datalagring når dagens system er 97% effektivt?
Med min bruk av mobiltelefon vil min posisjon lagres hvert 21 min. med DLD, med samme regnestykke med data fra telepriser.no vil gjennomsnitts brukeren posisjonslogges hvert 72 min. Mobilmastene står meget tettt i tettbygde strøk, legger man også til den stadige økende populariteten av mobile applikasjoner som oppdaterer seg selv med nye data ofte vil man få en meget omfattende database over innbyggernes bevegelser. På prinsipielt grunnlag, bør staten samle inn denne type opplysninger uten Skjellig grunn til mistanke?
Forsvarsdepartementets høringsuttalelse sier: » Dersom uvedkommende skulle klare å ta seg inn i databasene og få tilgang til store mengder oppsamlet informasjon vil det på grunnlag av ulike søk og sammenstillinger kunne utredes svært mye» Industrispionasje er et økende problem og DLD data kan være svært verdifulle med tanke på f.eks kursmanipulasjon osv. I hvilken grad tar Høyre hensyn til store næringslivs-aktører med tanke på denne problemstillingen?
En studie fra North Estern University sier følgende: «At present, the most detailed information on human mobility across a largesegment of the population is collected by mobilephone carriers». Man kan forvente at denne typen data vil være meget nyttige i forbindelse med samferdselsplanlegging osv. En ting er klinkende klart, datasettet er svært verdifullt. Kan du og Høyre garantere at dette datasettet ikke blir brukt utenfor de parameterne nedsatt i direktivet i fremtiden?
Vurdert opp mot dagens regleverk, med antatte kostnader stipulert tidligere og med tanke på at DLD berører ca 20-25 saker i året bør man innføre DLD om man kun har et nasjonalt perspektiv?
Mener du og Høyre at DLD er så dårlig utredet at man behøver en 6 måneders høringsfrist slik at man unngår en debatt på landsmøte? Jeg oppfatter enkeltpersoner i Høyre svært kunnskapskire, dette være på begge sider av saken at man kunne lett både innstilt til vedtak og hatt en kunnskapsrik debatt om man hadde hatt noen seminarer og medlemsmøter på forhånd. Høyres studentforening i Trondheim har blant annet invitert flere vitenskapelige tilsatte ved NTNU til møte om direktivet. Hvordan kan du og Høyre forsvare den demokratiske behandlingen av direktivet i organisasjonen?
Forvirra halvnerd 
Siden du har bedt om tilbakemelding på brevet så er min umiddelbare tilbakemelding at du legger for mye vekt på det jeg vil kalle technicalities og for lite på prinsippene som DLD berører. Jeg vil tro at det gjør større inntrykk på Hs ledelse tekniske beskrivelser. Jeg kan i den sammenheng anbefale (fordi jeg har vært med på å skrive den selv :-)) innledningen på høringen til Stopp DLD: Som du finner her
Du skriver: «I Høyres egen høring om DLD står det: Betingelser for tilgang til data: Nesten alle EU-land krever domstolsavgjørelse for tilgang til lagrede data. Regjeringen legger opp til et slikt krav også for Norge, noe som vil representere en skjerpelse av dagens krav, da påtalemyndigheten selv kan fatte avgjørelse om uthenting av trafikkdata.
For at politiet skal få tilgang på trafikkdata så må Post og Teletilsynet oppheve taushetsplikten til tilbyder etter ekomloven § 2-9. I høringsuttalelsen fra Post og Teletilsynet står det også at de største Norske operatørene også krever en rettslig behandling på toppen av dette før de utleverer data til Politimyndighetene. Hvorfor skal Høyre beslutninger om DLD på et så sviktende faktagrunnlag?»
Kilden til informasjonen i Høyres høringsdokument er følgende passasje, s. 48 i Regjeringens høringsnotat (dette høringsnotatet vises for øvrig til i avsnittets sluttnote):
Det foreslås derfor at kun retten skal kunne pålegge besitteren å utlevere data. Dette innebærer en skjerpelse i forhold til gjeldende rett hvor utlevering også kan besluttes av påtalemyndigheten etter straffeprosessloven § 205 første ledd første punktum jf. ovenfor under kapittel 2.4.2.
For øvrig presiserer Høyres dokument også, i første avsnitt i kapittel 2 at (om dagens situasjon):
Inntil dataene er slettet har imidlertid telekomleverandørene plikt til å utlevere trafikkdata til politiet etter rettslig kjennelse eller fritak fra taushetsplikt innvilget av Post- og Teletilsynet.
Dette er også feil i forhold til gjeldene praksis, Fritak fra taushetsplikt gir kun teleoperatørene muligheten til å utlevere opplysninger om de selv har rutiner for å gjøre dette. Praksis er at de faktisk krever rettslig kjennelse. Et meget godt eksempel på dette er den godt kjente Max Manus vs Lyse saken. Høringen til Høyre følger da kun loven bokstavelig men ikke etter gjeldende praksis. Derfor kan det virke som om DLD medfører en skjerpelse i praksisen når det gjelder utlevering av trafikkdata, noe som faktisk ikke stemmer med virkeligheten.
Høyres høringsnotat, første avsnitt i kapittel 2:
«De ulike telekomselskapenes rutiner for utlevering varierer i betydelig grad. Behovet for klargjøring og forenkling av dette regelverket har vært påpekt fra både Metodekontrollutvalget, politiet, påtalemyndigheten og telekomselskapene.»
Påstanden om at Regjeringens forslag til implementering innebærer en skjerpelse i forhold til dagens situasjon er, som tidligere forklart, hentet fra Regjeringens høringsnotat.
Metodekontrollutvalget har påpekt at dagens praksis ikke holder mål i forholdet til rettsikkerheten, og denne praksisen vil bli endret i den nye politiregisterlova. Noe som heller ikke nevnes i Høyres høringsdokument. (med forbehold, gjorde et ord-søk i pdf dokumentet)
Det både ja og neisiden er enige om i denne saken er at Høringsnotatet til regjeringen har store mangler. At Høyre i så stor grad velger å bruke dette dokumentet som gang på gang er blitt motbevist i en rekke høringssvar som referansedokument er ganske skremmende.
De største teleselskapene har også sammen funnet frem til felles rutiner for hvilke krav som stilles, jeg vil anta at ca 90-95% av kundemassen har like rutiner på hvilke krav de stiller for politiet og hvilken saksbehandling. Setningen «De ulike telekommunikasjonsselskapenes rutiner for utlevering varierer i betydelig grad.» Er da både feilaktig og en betydelig overdrivelse.
På mange måter har Høyres høringsdokument svært mange faktafeil, jeg hadde bare tid til å plukke den mest åpenbare og som kunne sjekkes mot to uavhengige kilder i dag.