Her er et lite kost/nytte regnestykke om Datalagringsdirektivet.
I følge Teleplan sin kostnadsanalyse kommer innføringen av DLD til å koste fra 168 mil til ca 250 mil. En rekke høringsuttalelser blant annet en fra utstyrsleverandøren HP stipulerer kostnader høyere. Men la oss for enkelheten bruke 168 millioner som eksempel i denne saken.
Jeg finner følgende i Kripos sin høring:
Det som er interessant her er kolonnen vurdert nødvendig men slettet.
For å finne antallet saker de henter trafikkdata fra kan man ta en titt på Post og teletilsynets sitt innspill i høringsnotatet:
2,6 % av 1900 saker gir ca 50 saker i året. Trekker man da fra forespørsler på basestasjondata og søking etter stjålne telefoner som er i denne massen så sitter man igjen med 2,6% av 890 saker (høring post og teletilsynet med stipulering av årets statistikk) som gir ca 23 saker. (Man henter inn data fra basestasjonen rett etter en kriminell handling er utført)
Så da sitter vi igjen med 23 saker som Kripos selv hevder datalagringsdirektivet vil hjelpe med.
Tar vi 168 millioner og deler dette på 23 saker datalagringsdirektivet vil hjelpe på så sitter man igjen med en kostnad på 7,3 millioner pr sak. Telenor har hevdet at de vil ha kostnader på rundt 250 millioner noe som kan stemme overens med HP sin høringsuttalelse la oss for enkelhets skyld si at Netcom og Tele2 til sammen også vil ha kostnader på 250 mil. da sitter vi med en kostnad på 21,7 millioner pr sak datalagringsdirektivet vil løse.
Datalagringsdirektivet gir utrolig lite for pengene!
Forvirra halvnerd 
Vet ikke om det er tatt med i beregningene noen plass, men domstoladministrasjonen har grovregnet seg fram til at det vil kreve minst 10 ekstra dommerårsverk bare for å betjene DLD-forespørslene.
Jeg leste det, tenkte på å ta det med, men valgte å ikke gjøre det. I høringen om den nye politiloven er det foreslått å legge dette på domstolene. Dessuten er en domstolsbehandling før bruk av teledata er en styrke for den personlige integriteten.
DLD gir lite for pengene? Dine, kripos eller Telenor sine? Dette kommer nok ikke, når alt kommer til alt, å føre til at Kripos eller Telenor bruker pengene sine.
I praksis kan vel DLD bli en «flat avgift» som rammer alle som vil koble seg til Internett?
Lurer på hvordan prislappen på dette fordeles? Regner med staten betaler?
Interessant! Men det er nok litt på siden av saken – vi innfører jo ikke DLD fordi det er en ting (de viktigste) politiske miljøer i norge mener er verdifull, men fordi det ikke er vilje til å sette forholdet til EU på spissen gjennom et veto. Så kost/nytte-regnestykket må nødvendigvis være: Hvor mye vil det koste Norge å innføre direktivet, og hvor mye vil det koste oss å ta en konflikt med EU?
Hadde vi derimot vært med i EU kunne vi jo ha engasjert oss i debatten da direktivet ble utformet…